Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorRobertsen, Roy
dc.contributor.authorMikkelsen, Eirik Inge
dc.contributor.authorKarlsen, Kine Mari
dc.contributor.authorSolås, Ann-Magnhild
dc.contributor.authorHersoug, Bjørn
dc.contributor.authorTveterås, Ragnar
dc.contributor.authorMisund, Bård
dc.contributor.authorDahl, Irene Vanja
dc.contributor.authorOsmundsen, Tonje Cecilie
dc.contributor.authorSørgård, Bjørn
dc.date.accessioned2021-04-20T09:36:08Z
dc.date.available2021-04-20T09:36:08Z
dc.date.created2021-01-25T15:13:00Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.isbn978-82-8296-663-4
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2738578
dc.description.abstractProsjektet var organisert med fire delprosjekter, på hhv. produksjon, arealforvaltning, samarbeid og scenarioer med tanke på utviklingen fram mot 2030. • I 2030 bør samfunnet ha etablert andre reguleringsmekanismer på lokalitets- og områdenivå som regulerer mer direkte i forhold til biosikkerhet og miljøeffekter. Slike mekanismer kan bl.a. omfatte en ny konsesjonsordning (tillatelse) for lukkede eller semi-lukkede anlegg. • Det er for tiden ikke behov for produksjonsregulerende tiltak ut fra markedshensyn. • Enkelte kommuner har ønsket å stille særskilte miljøkrav til havbruksnæringen med hensyn på utslipp og bruk av teknologi. Et slikt regime anbefales ikke. • Uansett regime vil det kunne innføres tidsavgrensning på tillatelsene. Dette vil gi større fleksibilitet i planleggingen, men innføre større usikkerhet for havbruksnæringen. Tidsavgrensning anbefales ikke, da en allerede i dagens regelverk har muligheten av å stoppe virksomheten på en lokalitet ut fra miljømessige forhold • Ingen av de undersøkte alternativene til dagens planlegging anses som realistiske, grunnet manglende institusjonalisering. Det bør i stedet satses på interkommunale kystsoneplaner som rulleres hvert fjerde år. • Økt områdesamarbeid vil kunne løse flere av havbruksnæringens utfordringer. Oppdretterne selv ser ut til å foretrekke frivillig samarbeid, vel vitende om at dersom man ikke oppnår tilfredsstillende løsninger vil statlig myndigheter gripe inn med lovpålegg.
dc.description.abstractThe research project has dealt with four specific areas: production models, area use, cooperation and scenarios for management towards 2030. The production models have demonstrated the benefits of increased cooperation between aquaculture farmers, while pointing to the need for improved management of bio-security and environmental effects. There is at present no need for regulation of total production. Time constraints and special environmental regulations on behalf of municipalities are not recommended. There are no realistic alternatives to increased inter-municipality planning of the coastal areas. Increased cooperation in terms of environmental sustainability should ideally be voluntary. Four different scenarios have been developed, showing the possible development of the industry towards 2030.
dc.language.isomis
dc.publisherNofima AS
dc.relation.ispartofNofima rapportserie
dc.relation.ispartofseriesNofima rapportserie
dc.relation.urihttps://nofimaas.sharepoint.com/:b:/s/public/ER35HPf4sDZGr214YiRKHu0BlIY5GawU4O57Nk87f1ONBg?e=Lt4gMi
dc.rightsNavngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no
dc.titleHavbruksforvaltning mot 2030 – faglig sluttrapport
dc.title.alternativeAquaculture management 2030 – A scientific summary report
dc.typeResearch report
dc.description.versionpublishedVersion
dc.source.pagenumber31
dc.source.issue46/2020
dc.identifier.cristin1878673
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal