Ett steg fram og to tilbake Demokratiforståelse, holdninger og deltakelse blant norske ungdomsskoleelever

Abstract

Rapporten presenterer sentrale funn fra den norske delen av ICCS 2022, avgrenset til 1) utviklingstrekk for demokratisk kompetanse – det vil si hvordan norske elever og grupper av elever skårer på ICCS-kunnskapsskalaen, og 2) hvilken betydning demokratisk kompetanse har for å stimulere til samfunnsdeltakelse og bygging av en demokratisk beredskap. Begrepet demokratisk kompetanse omfatter både det å vite og det å anvende viten, og er dekkende for hvordan kompetanse er målt (operasjonalisert) i ICCS.

Rapporten inneholder kun resultater fra elevdata, men senere analyser og publikasjoner vil også omfatte analyser av datamaterialet fra lærere og skoleledere.

23 land deltar i ICCS 2022, og Norge er ett av 13 land som har deltatt i alle tre ICCS-sykluser (2009, 2016 og 2022). Norge nådde IEAs utvalgskrav, og det norske utvalget, som består av 5687 elever på 9. trinn, er representativt for populasjonen av elever på trinnet. Norske elever skårer i gjennomsnitt 35 skalapoeng lavere på ICCS-kunnskapsskalaen i 2022 enn i 2016. Målt i skalapoeng har Norge den største nedgangen av de 15 landene som deltok både i ICCS 2016 og ICCS 2022. Andelen elever som skårer på laveste kunnskapsnivå (nivå D eller under), har økt fra 4,5 prosent i 2016 til 11,9 prosent i 2022. Sverige og Danmark har også en økning i andel elever på de laveste nivåene, men ikke i samme grad som Norge. Kompetanseforskjellen mellom ulike elevgrupper er imidlertid mer preget av stabilitet enn endring i Norge. På skandinavisk nivå ser vi at Sverige skiller seg ut med en betydelig økning i kompetanseforskjeller mellom elever med og uten innvandrerbakgrunn.

Vi finner ikke grunnlag for å si at resultatene kan forklares av pandemieffekter, men dette er vanskelig å si noe sikkert om, fordi slike effekter er krevende å beregne. Vi har så langt ikke gjennomført grundige analyser med det formål å gi tydelige svar på hvilke forhold som forklarer nedgangen i kunnskapsskår for norske elever, men de analyser som er gjort, indikerer at svekket skolemotivasjon har betydning. Dette underbygges også av andre studier, som tydelig peker på at motivasjonsfaktorer er svekket fra midten av 2010-tallet.

Demokrati- og medborgerskapsopplæringen i norsk skole skal gjøre nye generasjoner rustet til å videreføre demokratiet, blant annet med aktiv samfunnsdeltakelse. Samfunnsdeltakelse omfatter ulike former for aktiviteter og deltakelse, og vi finner at elever med lav demokratisk kunnskap i større grad ser for seg at de vil kunne delta i ulovlige aksjonsformer, mens elever med høy kunnskap i langt større grad ser for seg at de skal bruke stemmeretten sin. Kunnskap påvirker holdninger som tillit og likebehandling av ulike grupper i samfunnet. Vi finner også at kunnskap har en sosial utjevnende effekt på støtte til grunnleggende demokratiske verdier, samt at elevenes evne til å se trusler mot demokratiet øker tydelig med økt kunnskap. Analysene viser betydningen demokratisk kunnskap har for å bygge en demokratisk beredskap både på individ- og samfunnsnivå.