Verden som teknologi: Alltid allerede erobret

Abstract

Denne artikkelen tar utgangspunkt i tre vidt forskjellige eksempler for slik å benevne og beskrive teknologisk erobring av verden som et avgjørende moment ved vår tid. Først ser vi på hvordan Nordsjøen og natur erobres av oljenæringen gjennom sikkerhetsstyring. Her ser vi helt konkret hvordan erobringen funderes i en objektivering av natur hvor en spesifikk form for kontroll skrives inn i sikkerhetsobjektene som produseres, og videre hvordan den objektiverte ankeroperasjonen og verden den utføres i slik stilles til bestilling og som ressurs for oljenæringen. Deretter går vi inn i barnevernets saksdannelser. Her ser vi hvordan den selvsamme logikken som er skrevet inn i sikkerhetsobjektene også grunnlegger hvordan og hvorfor barnevernet transformerer sårbare mennesker og situasjoner til saker med metafysisk avstand til både saksbehandlere og menneskene som sakene omhandler – en menneskeperifer erobring. Til slutt ser vi på organiseringen i miljøvernet, og hvordan et allerede erobret miljø bare kan vernes gjennom fremgang. Den teknologisk erobrede verden er ikke først og fremst av en epistemologisk, men ontologisk karakter. Det som ikke er teknologisk erobret, er ikke, mens det som er teknologisk erobret, fremstår som naturgitt. Derfor nedvurderes og utelukkes menneskelig skjønn: mennesket lar seg ikke erobre teknologisk. De ytterste konsekvensene av teknologisk erobring er at mennesket finnes ikke i teknologien og at verden alltid allerede er erobret.